Sykdommen fører til et svinn av netthinnens synsceller. Forandringene begynner i netthinnens periferi, og hundene mister først sidesynet. Stavene ødelegges og fører til tap av mørkesynet. Etter 1-2 år vil hunden være helt blind.

PRA diagnostiseres ved rutinemessig øyelysing eller ERG. Sykdommen kan da oppdages før hunden begynner å utvikle symptomer på nedsatt syn. Det finnes ingen behandling. Lidelsen er arvelig og både mor og far må ha anlegg for sykdommen (symptomfrie anleggsbærere) for at avkommet skal kunne få PRA. Individer med PRA, deres foreldre, helsøsken og avkom bør derfor ikke brukes i avl.

Patella-luxasjon (løse kneskåler)

Patella = kneskålen, skal normalt ligge rett foran på kneet, i en fure som kalles patellafuren. Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av denne furen. Med patella-luxasjon menes den tilstand at patella ikke ligger stabilt på plass. Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling.  Dette kan skje både på innsiden og på utsiden av leddet. I enkelte tilfeller glir kneskålen på plass av seg selv. I tidens løp vil imidlertid den stadige glippingen og irritasjonen føre til betennelse og forkalkning i kneleddet, og dette er meget smertefullt for hunden. Det kan også føre til at leddbånd som holder kneleddet på plass ryker; såkalt crusiata ruptur, noe som er godt kjent fra håndballspillere.

Patella-luxasjon deles inn i 4 grader, alt etter hvor lett det er å bevege patella. En hund med alvorlig grad bør opereres, sannsynligheten er stor for at den blir helt bra, men den skal ikke brukes i avl. Det er svært viktig at den opereres før det har blitt annen skade i leddet. Patella-luxasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbenet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder.

De fleste tilfellene av patellaluksasjon blir oppdaget fordi hunden begynner å halte. Funn av patellaluksasjon på en hund som halter må ikke føre til at den egentlige årsak til haltheten, for eksempel skade av kneleddets korsbånd blir oversett.